Hoseas Chapter 10

1. Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig.

2. Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han [Herren.] skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter;

3. ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss?

4. De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer.

5. For Bet-Avens [de. Betels] kalv er Samarias innbyggere i angst; ja, dens [kalvens, avgudens.] folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den — for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem.

6. Også den skal føres til Assur, som en gave til kong Jareb; skam skal Efra'im høste, og Israel skal skamme sig over sitt råd.

7. Samarias konge skal bli borte som en spån på vannets flate.

8. Og Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres; torner og tistler skal skyte op på deres altere, og de skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!

9. Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel! Der [i gibe'ittenes synd.] er de blitt stående, uten at krigen mot nidingene har nådd dem i Gibea.

10. Efter min lyst vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles imot dem, når jeg binder dem fast til begge deres misgjerninger.

11. Efra'im er en opøvd kvige, som gjerne vil treske, men jeg legger et åk på dens fagre hals; jeg vil spenne Efra'im for, Juda skal pløie, Jakob skal harve.

12. Så eder en sæd, som rettferdigheten krever, få eder en høst efter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nu er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder.

13. I har pløid ugudelighet, I har høstet urett, I har ett løgnens frukt; for du har satt din lit til din ferd og til dine mange helter.

14. Derfor skal det reise sig et krigsbulder blandt dine stammer, og alle dine festninger skal ødelegges, likesom Salman [kanskje Salmanassar.] ødela Bet-Arbel på stridens dag, da både mor og barn blev knust.

15. Sådant skal Betel føre over eder for eders store ondskaps skyld; når det lysner til dag, er det ute, aldeles ute med Israels konge [Hosea.]