Esaias Chapter 3

1. For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

2. helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

3. høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

4. Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

5. Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

6. Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin [staten i dens elendige forfatning.] skal være under din hånd,

7. så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

8. For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

9. Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

10. Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

11. Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

12. Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

13. Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

14. Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

15. Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

16. Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

17. skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

18. På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler [smykker som forestiller solen.] og halvmåner,

19. redobbene og kjedene og slørene,

20. hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

21. signetringene og neseringene,

22. høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

23. speilene og de fine linneter og huene og florslørene.

24. Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

25. Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

26. Og hennes [Jerusalems.] porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.