Salomos Høisang Chapter 4

1. Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet.

2. Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

3. Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

4. Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.

5. Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer.

6. Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen.

7. Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

8. Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

9. Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals.

10. Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter!

11. Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon.

12. En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde.

13. Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder,

14. nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloètrær og alle de beste velluktende urter.

15. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

16. Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!