Nehemias Chapter 10

1. De som skrev under på denne med segl forsynte skrivelse, var: stattholderen Nehemias, Hakaljas sønn, og Sedekias,

2. Seraja, Asarja, Jirmeja,

3. Pashur, Amarja, Malkia,

4. Hattus, Sebanja, Malluk,

5. Harim, Meremot, Obadja,

6. Daniel, Ginneton, Baruk,

7. Mesullam, Abia, Mijamin,

8. Ma'asja, Bilgai og Semaja; dette var prestene;

9. og levittene var: Josva, Asanjas sønn, Binnui av Henadads barn og Kadmiel,

10. og deres brødre: Sebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan,

11. Mika, Rehob, Hasabja,

12. Sakkur, Serebja, Sebanja,

13. Hodia, Bani og Beninu.

14. Og folkets høvdinger var: Paros, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani,

15. Bunni, Asgad, Bebai,

16. Adonja, Bigvai, Adin,

17. Ater, Hiskia, Assur,

18. Hodia, Hasum, Besai,

19. Harif, Anatot, Nobai,

20. Magpias, Mesullam, Hesir,

21. Mesesabel, Sadok, Jaddua,

22. Pelatja, Hanan, Anaja,

23. Hosea, Hananja, Hasub,

24. Hallohes, Pilha, Sobek,

25. Rehum, Hasabna, Ma'aseja,

26. Akia, Hanan, Anan,

27. Malluk, Harim og Ba'ana.

28. Resten av folket, prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt sig fra de fremmede folk for å leve efter Guds lov, med hustruer, sønner og døtre, så mange som hadde kunnskap og forstand —

29. alle disse holdt sig til de fornemme blandt sine brødre og svor en dyr ed på at de vilde vandre efter Guds lov, som var gitt ved Guds tjener Moses, og at de vilde holde og gjøre efter alle Herrens, vår Herres bud og lover og forskrifter,

30. at vi ikke skulde gi våre døtre til de fremmede folk, ei heller ta deres døtre til hustruer for våre sønner,

31. at vi, når de fremmede folk kom med sine varer og alle slags korn for å selge det på sabbaten, ikke skulde kjøpe det av dem på sabbaten eller nogen annen helligdag, og at vi i det syvende år skulde la landet hvile og eftergi alle krav.

32. Og vi påtok oss den forpliktelse at vi skulde avgi tredjedelen av en sekel årlig til tjenesten i vår Guds hus,

33. til skuebrødene og det daglige matoffer og det daglige brennoffer og til offerne på sabbatene, nymånedagene og høitidene og til takkofferne og til syndofferne som tjente til soning for Israel, og til alt arbeidet i vår Guds hus.

34. Og vi, prestene, levittene og folket, kastet lodd om avgivelsen av ved til templet, hvorledes vi år for år til fastsatte tider skulde føre den til vår Guds hus efter våre familier for å brenne den på Herrens, vår Guds alter, som foreskrevet er i loven.

35. Vi vedtok også år for år å føre førstegrøden av vår jord og de første modne frukter av alle trær til Herrens hus

36. og de førstefødte av våre sønner og av vår buskap, som foreskrevet er i loven, og å føre det førstefødte av vårt storfe og vårt småfe til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus;

37. og det første av vårt mel og våre hellige gaver og alle slags trefrukt, most og olje skulde vi føre til prestene, til kammerne i vår Guds hus, og tienden av vår jord til levittene, og levittene skulde selv innkreve tiende i alle de byer hvor vi driver akerbruk.

38. Og en prest, en av Arons sønner, skulde være med levittene når de innkrevde tiende, og selv skulde levittene føre tienden av sin tiende op til vår Guds hus, til kammerne i forrådshuset.

39. For både Israels barn og Levis barn skulde føre den hellige avgift av kornet, mosten og oljen til kammerne, hvor helligdommens kar er, og hvor de prester som gjør tjeneste, og dørvokterne og sangerne holder til. — Vi skulde ikke svikte vår Guds hus.