Matteus Chapter 9

1. Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

2. Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

3. Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

4. Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

5. For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

6. Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder — da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

7. Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

8. Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9. Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

10. Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

11. Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

12. Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

13. Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

14. Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

15. Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

16. Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

17. Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

18. Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

19. Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

20. Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

21. for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

22. Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

23. Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

24. Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

25. Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

26. Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

27. Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

28. Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

29. Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

30. Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

31. Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

32. Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

33. Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

34. Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

35. Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

36. Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

37. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

38. bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!